Instagram Story Save
Free Save Instagram Story, Reels, Photo, Video, Highlights, IGTV online
hostutstillingen
Høstutstillingen
6. september-12. oktober
Norges viktigste scene for samtidskunst siden 1882.
Arrangeres av @norskebilledkunstnere
⚫️ Høstutstillingen søker fotograf/SoMe-ansvarlig
Norske Billedkunstnere (NBK) søker etter en fotograf/SoMe-ansvarlig som kan vise til gode resultater med å lage innhold til sosiale medier, både stillfoto og videoinnhold. Du må like å jobbe med mennesker og være en stødig situasjons- og portrettfotograf med et godt blikk for detaljer og øyeblikk. Du vil få ansvar for å skape innhold og publisere på sosiale medier for å skape engasjement rundt Høstutstillingen, både før, under og etter utstillingen. Eksempel på innhold vil være «sneak peeks», innblikk i utstillingsproduksjonen og juryens arbeid, samt presentasjon av verk, kunstnere, program og formidlingstilbud.
Du må være tilgjengelig fulltid for arbeid i perioden 10. august–25. oktober, og helgearbeid må påregnes i forbindelse med utstillingsåpningen samt dokumentasjon av performancer og arrangementer i løpet av utstillingsperioden. Stillingen er fulltidsansettelse i prosjektstilling i perioden.
⚫️ Mer informasjon finner du via lenke i bio
📸 Fra performancen Amm mørket av Mohamed Mohamed. Foto: Alexsander Bleivik Grytås Olsen
Da Kunstnernes Hus åpnet dørene i 1930 var det arkitektonisk banebrytende. Det er her Norske Billedkunstnere (NBK) arrangerer Høstutstillingen hvert år. Etter nær 100 år i drift er huset i dårlig stand: bygget tilsvarer ikke dagens standard for bærekraft og universell tilgjengelighet. Rehabiliteringen er anslått til å koste 186 millioner kroner.
Så langt har økonomiske bidrag kommet fra Sparebankstiftelsen, Oslo kommune og fra kunstnerne selv. Men rehabilitering av Kunstnernes Hus – en av våre viktigste bygninger – bør få finansiering over statsbudsjettet.
#HusetVårt
@kunstnerneshus
🎥: Carsten Aniksdal
Uttalelse fra Kunstnernes Hus om statsbudsjettet for 2026. Del gjerne!
❤️🏚️
Saving Kunstnernes Hus isn’t on the proposed state budget for 2026. We will lose the private funding secured without public financing, and the building is in a critical condition. It is now or never! If you have a relation to this house, please make your love for it loud 🫶!
#husetvårt #kunstnerneshus
Uttalelse fra Kunstnernes Hus om statsbudsjettet for 2026. Del gjerne!
❤️🏚️
Saving Kunstnernes Hus isn’t on the proposed state budget for 2026. We will lose the private funding secured without public financing, and the building is in a critical condition. It is now or never! If you have a relation to this house, please make your love for it loud 🫶!
#husetvårt #kunstnerneshus
Uttalelse fra Kunstnernes Hus om statsbudsjettet for 2026. Del gjerne!
❤️🏚️
Saving Kunstnernes Hus isn’t on the proposed state budget for 2026. We will lose the private funding secured without public financing, and the building is in a critical condition. It is now or never! If you have a relation to this house, please make your love for it loud 🫶!
#husetvårt #kunstnerneshus
Uttalelse fra Kunstnernes Hus om statsbudsjettet for 2026. Del gjerne!
❤️🏚️
Saving Kunstnernes Hus isn’t on the proposed state budget for 2026. We will lose the private funding secured without public financing, and the building is in a critical condition. It is now or never! If you have a relation to this house, please make your love for it loud 🫶!
#husetvårt #kunstnerneshus
– Fire kjeder ligger på gulvet i en kryssformet konfigurasjon. Med jevne mellomrom er det festet klosser til hver kjede. I midten står en motorisert mekanisme som trekker kjedene og presser dem oppover.
Kristoffer Myskjas verk «Four Chains» er vist på Høstutstillingen i år.
– Avstanden mellom klossene på de fire kjedene er nøye tilpasset slik at de, etter hvert som kjedene beveger seg oppover, faller inn i hverandre og bygger et «tårn» av klosser. Hver kloss har en forsenkning på undersiden og en tapp på oversiden, slik at de låses sammen etter hvert som tårnet reiser seg.
Når tårnet er bygget opp, kan prosessen reverseres: motorene går baklengs, kjedene trekker seg tilbake, og tårnet plukkes ned igjen – før byggingen starter på nytt.
Installasjonen kan vekke assosiasjoner til legenden om Babels tårn, eller til moderne skyskrapere. Den kan ses som en romantisk abstraksjon av hva vi mennesker kan skape gjennom koordinert samhandling – et konsept som kan føles fjernt i en tid preget av økende konflikt og polarisering.
📸: Vegard Kleven / Carsten Aniksdal / privat
– Fire kjeder ligger på gulvet i en kryssformet konfigurasjon. Med jevne mellomrom er det festet klosser til hver kjede. I midten står en motorisert mekanisme som trekker kjedene og presser dem oppover.
Kristoffer Myskjas verk «Four Chains» er vist på Høstutstillingen i år.
– Avstanden mellom klossene på de fire kjedene er nøye tilpasset slik at de, etter hvert som kjedene beveger seg oppover, faller inn i hverandre og bygger et «tårn» av klosser. Hver kloss har en forsenkning på undersiden og en tapp på oversiden, slik at de låses sammen etter hvert som tårnet reiser seg.
Når tårnet er bygget opp, kan prosessen reverseres: motorene går baklengs, kjedene trekker seg tilbake, og tårnet plukkes ned igjen – før byggingen starter på nytt.
Installasjonen kan vekke assosiasjoner til legenden om Babels tårn, eller til moderne skyskrapere. Den kan ses som en romantisk abstraksjon av hva vi mennesker kan skape gjennom koordinert samhandling – et konsept som kan føles fjernt i en tid preget av økende konflikt og polarisering.
📸: Vegard Kleven / Carsten Aniksdal / privat
– Fire kjeder ligger på gulvet i en kryssformet konfigurasjon. Med jevne mellomrom er det festet klosser til hver kjede. I midten står en motorisert mekanisme som trekker kjedene og presser dem oppover.
Kristoffer Myskjas verk «Four Chains» er vist på Høstutstillingen i år.
– Avstanden mellom klossene på de fire kjedene er nøye tilpasset slik at de, etter hvert som kjedene beveger seg oppover, faller inn i hverandre og bygger et «tårn» av klosser. Hver kloss har en forsenkning på undersiden og en tapp på oversiden, slik at de låses sammen etter hvert som tårnet reiser seg.
Når tårnet er bygget opp, kan prosessen reverseres: motorene går baklengs, kjedene trekker seg tilbake, og tårnet plukkes ned igjen – før byggingen starter på nytt.
Installasjonen kan vekke assosiasjoner til legenden om Babels tårn, eller til moderne skyskrapere. Den kan ses som en romantisk abstraksjon av hva vi mennesker kan skape gjennom koordinert samhandling – et konsept som kan føles fjernt i en tid preget av økende konflikt og polarisering.
📸: Vegard Kleven / Carsten Aniksdal / privat
I videoverket «Facial Recognition Therapy» (2025) setter Jelsen Lee Innocent synlighet i en ny kontekst.
– Ved å legge et moderne grensesnitt over et montasje av protestopptak som går forut for teknologien, viskes avstanden mellom fortid og nåtid ut – og verket viser hvordan koloniale strukturer fortsatt former dagens globale, sosiale og politiske standarder.
Verket inviterer betrakteren til å reflektere over hvordan vi forholder oss til bilder av protester fra majoriteten av verdens befolkning – bilder som altfor ofte reduseres til utydelige, ensartede masser gjennom et eurosentrisk medieblikk og den politiske logikken det opprettholder.
Når rektangler gjentatte ganger låser seg på individuelle ansikter i mengden, bryter hver innrammet skikkelse med det dominerende blikket – hevder sin tilstedeværelse og handlekraft, og oppfordrer betrakteren til å konfrontere egne automatiske fordommer: til å se i stedet for å skanne mangfoldet av mennesker og kamper som ligger bak handlinger av motstand.
📸: Stillbilder fra videoverk (croppet) / Ayan Abdi)
I videoverket «Facial Recognition Therapy» (2025) setter Jelsen Lee Innocent synlighet i en ny kontekst.
– Ved å legge et moderne grensesnitt over et montasje av protestopptak som går forut for teknologien, viskes avstanden mellom fortid og nåtid ut – og verket viser hvordan koloniale strukturer fortsatt former dagens globale, sosiale og politiske standarder.
Verket inviterer betrakteren til å reflektere over hvordan vi forholder oss til bilder av protester fra majoriteten av verdens befolkning – bilder som altfor ofte reduseres til utydelige, ensartede masser gjennom et eurosentrisk medieblikk og den politiske logikken det opprettholder.
Når rektangler gjentatte ganger låser seg på individuelle ansikter i mengden, bryter hver innrammet skikkelse med det dominerende blikket – hevder sin tilstedeværelse og handlekraft, og oppfordrer betrakteren til å konfrontere egne automatiske fordommer: til å se i stedet for å skanne mangfoldet av mennesker og kamper som ligger bak handlinger av motstand.
📸: Stillbilder fra videoverk (croppet) / Ayan Abdi)
I videoverket «Facial Recognition Therapy» (2025) setter Jelsen Lee Innocent synlighet i en ny kontekst.
– Ved å legge et moderne grensesnitt over et montasje av protestopptak som går forut for teknologien, viskes avstanden mellom fortid og nåtid ut – og verket viser hvordan koloniale strukturer fortsatt former dagens globale, sosiale og politiske standarder.
Verket inviterer betrakteren til å reflektere over hvordan vi forholder oss til bilder av protester fra majoriteten av verdens befolkning – bilder som altfor ofte reduseres til utydelige, ensartede masser gjennom et eurosentrisk medieblikk og den politiske logikken det opprettholder.
Når rektangler gjentatte ganger låser seg på individuelle ansikter i mengden, bryter hver innrammet skikkelse med det dominerende blikket – hevder sin tilstedeværelse og handlekraft, og oppfordrer betrakteren til å konfrontere egne automatiske fordommer: til å se i stedet for å skanne mangfoldet av mennesker og kamper som ligger bak handlinger av motstand.
📸: Stillbilder fra videoverk (croppet) / Ayan Abdi)
– I veven «Likesom hjorten stunder etter bekker med rennende vann, slik stunder også min sjel etter deg» utforsker jeg forholdet mitt til min kristne oppvekst. Jeg bruker gjerne symbolbruk der flere betydninger utspilles samtidig.
I kristendommen symboliserer hjorten religiøs lengsel, mens den i norrøn mytologi symboliserer livets syklus. Hjorten søker mot høye fjell og brukes som et symbol på ensomhet. På samme måte har min far dratt i skogen. Pappa har lengtet etter ro, og jeg har lengtet etter pappa.
Live Skaar Skogesal har også vist verket «Kyss meg» på årets utstilling.
– På samme måte som kunnskapen om håndverk, har eventyret blitt fortalt gjennom generasjoner. Mytiske fortellinger har overlevd i et kristent samfunn og preget vår norske identitet og tekstilene vi har skapt gjennom tidene.
Verket «Kyss meg» reflekterer over eventyret om padden som blir kysset om til en prins.
📸 Vegard Kleven / @studio.abrakadabra / Erick Trondsson Kjellevold
Førstnevnte verk er innkjøpt av @asker_kunst
– I veven «Likesom hjorten stunder etter bekker med rennende vann, slik stunder også min sjel etter deg» utforsker jeg forholdet mitt til min kristne oppvekst. Jeg bruker gjerne symbolbruk der flere betydninger utspilles samtidig.
I kristendommen symboliserer hjorten religiøs lengsel, mens den i norrøn mytologi symboliserer livets syklus. Hjorten søker mot høye fjell og brukes som et symbol på ensomhet. På samme måte har min far dratt i skogen. Pappa har lengtet etter ro, og jeg har lengtet etter pappa.
Live Skaar Skogesal har også vist verket «Kyss meg» på årets utstilling.
– På samme måte som kunnskapen om håndverk, har eventyret blitt fortalt gjennom generasjoner. Mytiske fortellinger har overlevd i et kristent samfunn og preget vår norske identitet og tekstilene vi har skapt gjennom tidene.
Verket «Kyss meg» reflekterer over eventyret om padden som blir kysset om til en prins.
📸 Vegard Kleven / @studio.abrakadabra / Erick Trondsson Kjellevold
Førstnevnte verk er innkjøpt av @asker_kunst
– I veven «Likesom hjorten stunder etter bekker med rennende vann, slik stunder også min sjel etter deg» utforsker jeg forholdet mitt til min kristne oppvekst. Jeg bruker gjerne symbolbruk der flere betydninger utspilles samtidig.
I kristendommen symboliserer hjorten religiøs lengsel, mens den i norrøn mytologi symboliserer livets syklus. Hjorten søker mot høye fjell og brukes som et symbol på ensomhet. På samme måte har min far dratt i skogen. Pappa har lengtet etter ro, og jeg har lengtet etter pappa.
Live Skaar Skogesal har også vist verket «Kyss meg» på årets utstilling.
– På samme måte som kunnskapen om håndverk, har eventyret blitt fortalt gjennom generasjoner. Mytiske fortellinger har overlevd i et kristent samfunn og preget vår norske identitet og tekstilene vi har skapt gjennom tidene.
Verket «Kyss meg» reflekterer over eventyret om padden som blir kysset om til en prins.
📸 Vegard Kleven / @studio.abrakadabra / Erick Trondsson Kjellevold
Førstnevnte verk er innkjøpt av @asker_kunst
– Ornament og mønster har vært et gjennomgående tema i mitt kunstnerskap. Gjennom mange års praksis har jeg utviklet nye teknikker i ulike materialer, men alltid med en forankring i en tekstil tradisjon som springer ut av håndarbeidet.
Lys, farge og bevegelse er sentrale elementer i mine arbeider. Med utgangspunkt i disse naturfenomenene søker jeg å skape opplevelser som endrer seg i interaksjon med verkene. Gjennom enkle visuelle grep legger jeg til rette for at fenomenene trer tydelig frem.
Det finnes ingen ideell eller prioritert synsvinkel å se verket fra – det endrer seg etter hvert som betrakteren beveger seg i rommet. Mitt ønske er å utfordre seerens oppfatning av hva man ser, og øke bevisstheten om at alt kan oppfattes annerledes fra en annen vinkel, fra et annet ståsted, i et annet lys.
Edith Lundebrekkes verk «Ornament. Kross #1» er del av årets utstilling.
📸: Vegard Kleven / Anne Line Bakken
– Ornament og mønster har vært et gjennomgående tema i mitt kunstnerskap. Gjennom mange års praksis har jeg utviklet nye teknikker i ulike materialer, men alltid med en forankring i en tekstil tradisjon som springer ut av håndarbeidet.
Lys, farge og bevegelse er sentrale elementer i mine arbeider. Med utgangspunkt i disse naturfenomenene søker jeg å skape opplevelser som endrer seg i interaksjon med verkene. Gjennom enkle visuelle grep legger jeg til rette for at fenomenene trer tydelig frem.
Det finnes ingen ideell eller prioritert synsvinkel å se verket fra – det endrer seg etter hvert som betrakteren beveger seg i rommet. Mitt ønske er å utfordre seerens oppfatning av hva man ser, og øke bevisstheten om at alt kan oppfattes annerledes fra en annen vinkel, fra et annet ståsted, i et annet lys.
Edith Lundebrekkes verk «Ornament. Kross #1» er del av årets utstilling.
📸: Vegard Kleven / Anne Line Bakken
«Norges Visjonære» er en kunstfilm av Jorunn Myklebust Syversen, klippet av råmaterialet fra spillefilmen DISCO.
– Filmen portretterer en fiktiv menighet, inspirert av miljøer som Visjon Norge , Brølende Lam, Oslokirken - og av frontfigurer som Jan Hanvold, Jan-Aage Torp, Svein-Magne Pedersen og Tom-Roger Edvardsen.
Disse frikirkelige menighetene,med røtter i pinsebevegelsen, er kjent for demonutdrivelser, sosial kontroll og sterke økonomiske oppfordringer. Tidligere medlemmer forteller om psykisk press og maktbruk. Filmen observerer hvordan tro og penger kobles sammen, og ser på hvordan budskapet rettes mot mennesker i sårbare livssituasjoner.
Til tross for forbudet mot konverteringsterapi i 2023, er tros- og livssynsorganisasjoners praksis i stor grad uregulert. Mangelen på innsyn reiser et prinsipielt dilemma: at menigheter som potensielt bryter loven, fortsatt mottar statsstøtte.
📸: Stillbilder fra film av Marius Matzow Guldbrandsen (croppet) / Maria Åsli Akerø
«Norges Visjonære» er en kunstfilm av Jorunn Myklebust Syversen, klippet av råmaterialet fra spillefilmen DISCO.
– Filmen portretterer en fiktiv menighet, inspirert av miljøer som Visjon Norge , Brølende Lam, Oslokirken - og av frontfigurer som Jan Hanvold, Jan-Aage Torp, Svein-Magne Pedersen og Tom-Roger Edvardsen.
Disse frikirkelige menighetene,med røtter i pinsebevegelsen, er kjent for demonutdrivelser, sosial kontroll og sterke økonomiske oppfordringer. Tidligere medlemmer forteller om psykisk press og maktbruk. Filmen observerer hvordan tro og penger kobles sammen, og ser på hvordan budskapet rettes mot mennesker i sårbare livssituasjoner.
Til tross for forbudet mot konverteringsterapi i 2023, er tros- og livssynsorganisasjoners praksis i stor grad uregulert. Mangelen på innsyn reiser et prinsipielt dilemma: at menigheter som potensielt bryter loven, fortsatt mottar statsstøtte.
📸: Stillbilder fra film av Marius Matzow Guldbrandsen (croppet) / Maria Åsli Akerø
«Norges Visjonære» er en kunstfilm av Jorunn Myklebust Syversen, klippet av råmaterialet fra spillefilmen DISCO.
– Filmen portretterer en fiktiv menighet, inspirert av miljøer som Visjon Norge , Brølende Lam, Oslokirken - og av frontfigurer som Jan Hanvold, Jan-Aage Torp, Svein-Magne Pedersen og Tom-Roger Edvardsen.
Disse frikirkelige menighetene,med røtter i pinsebevegelsen, er kjent for demonutdrivelser, sosial kontroll og sterke økonomiske oppfordringer. Tidligere medlemmer forteller om psykisk press og maktbruk. Filmen observerer hvordan tro og penger kobles sammen, og ser på hvordan budskapet rettes mot mennesker i sårbare livssituasjoner.
Til tross for forbudet mot konverteringsterapi i 2023, er tros- og livssynsorganisasjoners praksis i stor grad uregulert. Mangelen på innsyn reiser et prinsipielt dilemma: at menigheter som potensielt bryter loven, fortsatt mottar statsstøtte.
📸: Stillbilder fra film av Marius Matzow Guldbrandsen (croppet) / Maria Åsli Akerø
Filmen «Navlebeskue» er en spekulativ utforskning av hvordan kroppen er et sted som både er hjemsøkt, og som hjemsøker omgivelsene.
Viktor Pedersen tar utgangspunkt i det gjerne negativt ladede begrepet navlebeskue, som stammer fra en meditasjonsteknikk. Meditasjonen går ut på at man stirrer inn i sin egen navle for å kontemplere menneskets plass i kosmos – og potensielt se den guddommelige uendeligheten.
– En tilsynelatende lukkende gest kan altså være åpnende: I verket reflekteres det over ideen om at selvet og kroppen ikke er en avsluttet enhet med total agens, men strekker seg langt utover seg selv og rommer andre i seg. Det kan handle om hvordan forfedres liv, miljø og erfaringer hjemsøker kroppen og er med på å forme våre liv i dag.
Vi følger et poetisk narrativ som berører livssykluser, familie, gener og støv. Stjernestøvet og støvet fra kroppen sirkulerer som et bilde på kontinuumet mellom mikro og makro, og mellom det konkrete verdslige og det åndelige. På et tidspunkt i filmen entrer vi kunstnerens navle og blir kjent med menneskene som bebor kunstnerens kropp – hans foreldre, som blant annet bedriver den dagligdagse aktiviteten støvsuging.
📸: Stillbilde fra film / privat
Filmen «Navlebeskue» er en spekulativ utforskning av hvordan kroppen er et sted som både er hjemsøkt, og som hjemsøker omgivelsene.
Viktor Pedersen tar utgangspunkt i det gjerne negativt ladede begrepet navlebeskue, som stammer fra en meditasjonsteknikk. Meditasjonen går ut på at man stirrer inn i sin egen navle for å kontemplere menneskets plass i kosmos – og potensielt se den guddommelige uendeligheten.
– En tilsynelatende lukkende gest kan altså være åpnende: I verket reflekteres det over ideen om at selvet og kroppen ikke er en avsluttet enhet med total agens, men strekker seg langt utover seg selv og rommer andre i seg. Det kan handle om hvordan forfedres liv, miljø og erfaringer hjemsøker kroppen og er med på å forme våre liv i dag.
Vi følger et poetisk narrativ som berører livssykluser, familie, gener og støv. Stjernestøvet og støvet fra kroppen sirkulerer som et bilde på kontinuumet mellom mikro og makro, og mellom det konkrete verdslige og det åndelige. På et tidspunkt i filmen entrer vi kunstnerens navle og blir kjent med menneskene som bebor kunstnerens kropp – hans foreldre, som blant annet bedriver den dagligdagse aktiviteten støvsuging.
📸: Stillbilde fra film / privat
– En dag, etter å ha blitt kjøpt på impuls av et menneske, prøver en plastklemme å komme inn i menneskets hjem ved å gjennomgå en «immigration control». Men fordi den er laget av plast, blir den nektet innreise. Likevel forsøker den å overbevise innreiseinspektøren ved å argumentere for sin nytte og praktiske verdi.
Haruna Inagaki viser videoverket «Home Immigration» på Høstutstillingen.
– Dette verket stiller spørsmål ved plastens rolle i samfunnet: Hvordan havnet plasten i en situasjon der dens verdi og eksistens styres av menneskelige behov og ønsker? Hvem har ansvaret for å skape, bruke og kaste ting? Og hvilket ansvar har vi mennesker for det vi produserer og eier?
Historien er inspirert av min egen erfaring som immigrant i Norge. For å få innreise og opphold i et fremmed land må man ofte gjennom en omfattende prosess der man må bevise hvilken nytte man kan bringe til samfunnet. Jeg begynte å stille spørsmål ved hvorfor noen mennesker får tilgang helt uten slike krav – kun på grunn av sitt statsborgerskap.
Gjennom å selv ha opplevd hvordan menneskers verdi ofte vurderes ut fra hvilken «ressurs» de representerer, fremfor deres menneskelige verdi, ønsket jeg å overføre denne erfaringen til en fortelling om plast. Ved å bruke plast som metafor forsøker jeg å belyse hvor absurd og selvfølgelig det har blitt at mennesker kontrollerer andre mennesker gjennom systemer og strukturer vi sjelden stiller spørsmål ved.
📸 stillbilder fra film / privat
– En dag, etter å ha blitt kjøpt på impuls av et menneske, prøver en plastklemme å komme inn i menneskets hjem ved å gjennomgå en «immigration control». Men fordi den er laget av plast, blir den nektet innreise. Likevel forsøker den å overbevise innreiseinspektøren ved å argumentere for sin nytte og praktiske verdi.
Haruna Inagaki viser videoverket «Home Immigration» på Høstutstillingen.
– Dette verket stiller spørsmål ved plastens rolle i samfunnet: Hvordan havnet plasten i en situasjon der dens verdi og eksistens styres av menneskelige behov og ønsker? Hvem har ansvaret for å skape, bruke og kaste ting? Og hvilket ansvar har vi mennesker for det vi produserer og eier?
Historien er inspirert av min egen erfaring som immigrant i Norge. For å få innreise og opphold i et fremmed land må man ofte gjennom en omfattende prosess der man må bevise hvilken nytte man kan bringe til samfunnet. Jeg begynte å stille spørsmål ved hvorfor noen mennesker får tilgang helt uten slike krav – kun på grunn av sitt statsborgerskap.
Gjennom å selv ha opplevd hvordan menneskers verdi ofte vurderes ut fra hvilken «ressurs» de representerer, fremfor deres menneskelige verdi, ønsket jeg å overføre denne erfaringen til en fortelling om plast. Ved å bruke plast som metafor forsøker jeg å belyse hvor absurd og selvfølgelig det har blitt at mennesker kontrollerer andre mennesker gjennom systemer og strukturer vi sjelden stiller spørsmål ved.
📸 stillbilder fra film / privat
– En dag, etter å ha blitt kjøpt på impuls av et menneske, prøver en plastklemme å komme inn i menneskets hjem ved å gjennomgå en «immigration control». Men fordi den er laget av plast, blir den nektet innreise. Likevel forsøker den å overbevise innreiseinspektøren ved å argumentere for sin nytte og praktiske verdi.
Haruna Inagaki viser videoverket «Home Immigration» på Høstutstillingen.
– Dette verket stiller spørsmål ved plastens rolle i samfunnet: Hvordan havnet plasten i en situasjon der dens verdi og eksistens styres av menneskelige behov og ønsker? Hvem har ansvaret for å skape, bruke og kaste ting? Og hvilket ansvar har vi mennesker for det vi produserer og eier?
Historien er inspirert av min egen erfaring som immigrant i Norge. For å få innreise og opphold i et fremmed land må man ofte gjennom en omfattende prosess der man må bevise hvilken nytte man kan bringe til samfunnet. Jeg begynte å stille spørsmål ved hvorfor noen mennesker får tilgang helt uten slike krav – kun på grunn av sitt statsborgerskap.
Gjennom å selv ha opplevd hvordan menneskers verdi ofte vurderes ut fra hvilken «ressurs» de representerer, fremfor deres menneskelige verdi, ønsket jeg å overføre denne erfaringen til en fortelling om plast. Ved å bruke plast som metafor forsøker jeg å belyse hvor absurd og selvfølgelig det har blitt at mennesker kontrollerer andre mennesker gjennom systemer og strukturer vi sjelden stiller spørsmål ved.
📸 stillbilder fra film / privat
– Hvordan er vi vevd sammen med det som omgir oss – og det vi ikke kan se? Naturfenomener og vårt forhold til naturen er tilbakevendende tema i min billedverden.
Rina Charlott Lindgren viser verket «Kveldssang II» på Høstutstillingen.
– Mine frembragte landskaper er ikke fra et bestemt sted, men er mer følt og erfart enn sett. De viskes frem på grafittdekkede ark, eller tegnes med blyant på papiret ut fra eget minne og assosiasjoner. Grensene mellom hva som er en organisme og hva som er landskap er intendert uklare.
Det handler om å formidle stemning mer enn en korrekt gjengivelse av et landskap.
Verket til utstillingen har fått en ramme jeg har skåret og malt for hånd, og er del av en serie – «Kveldssang». Serien refererer til hvordan naturen har blitt fortolket og besjelet gjennom kunsthistorien og norske folkeeventyr.
📸 Vegard Kleven / privat
– Hvordan er vi vevd sammen med det som omgir oss – og det vi ikke kan se? Naturfenomener og vårt forhold til naturen er tilbakevendende tema i min billedverden.
Rina Charlott Lindgren viser verket «Kveldssang II» på Høstutstillingen.
– Mine frembragte landskaper er ikke fra et bestemt sted, men er mer følt og erfart enn sett. De viskes frem på grafittdekkede ark, eller tegnes med blyant på papiret ut fra eget minne og assosiasjoner. Grensene mellom hva som er en organisme og hva som er landskap er intendert uklare.
Det handler om å formidle stemning mer enn en korrekt gjengivelse av et landskap.
Verket til utstillingen har fått en ramme jeg har skåret og malt for hånd, og er del av en serie – «Kveldssang». Serien refererer til hvordan naturen har blitt fortolket og besjelet gjennom kunsthistorien og norske folkeeventyr.
📸 Vegard Kleven / privat
Story Save - Best free tool for saving Stories, Reels, Photos, Videos, Highlights, IGTV to your phone.
Story-save.com is an intuitive online tool that enables users to download and save a variety of content, including stories, photos, videos, and IGTV materials, directly from Instagram. With Story-Save, you can not only easily download diverse content from Instagram but also view it at your convenience, even without internet access. This tool is perfect for those moments when you come across something interesting on Instagram and want to save it for later viewing. Use Story-Save to ensure you don't miss the chance to take your favorite Instagram moments with you!
Our advantages:
No Need to Register
Avoid app downloads and sign-ups, store stories on the web.
Exclusive High-Quality
Stories Say goodbye to poor-quality content, preserve only high-resolution Stories.
Accessible on All
Devices Download Instagram Stories using any browser, iPhone, Android.
Completely Free to Use
Absolutely no fees. Download any Story at no cost.
Frequently Asked Questions
- 1. Go to the Instagram Story Downloader tool.
- 2. Next, type the username of the Instagram profile into the provided field and click on the Download button.
- 3. You'll then see all the Stories that are available for the current 24-hour period. Select the ones you want and hit Download.